De fleste av oss har mye erfaring med både gode og dårlige ledere. Lederrollen er i stadig utvikling og endring, men en type lederrolle er mytisk, tiltrekkende og avskrekkende:
Alpha-hannen!
Trenger vi egentlig sånne som han? Hva er en Alpha? Uttrykket stammer fra forskning på dyreadferd fra 70 tallet som bekreftet at veien til toppen gikk gjennom dominans, aggresjon, fremme seg selv og utnytte andres svakheter.
Det har vokst frem en fasinasjon for makten og heltemotet denne karakteren utstråler. Men hva koster denne heltedyrkelsen? For Alphaen? For menneskene rundt? For samfunnet?
Dette er ikke er en kortsiktig trend, det har røtter langt tilbake i historien. Vi mennesker har utviklet oss gjennom tidsepoker som samlere, jordbrukere og inn i den industrielle revolusjonen. Der de sterkeste mennene ble mest attraktive som arbeidstakere og ledere.
Så kom kunnskapssamfunnet med et nytt behov for læring og endring, som følge av digitalisering og globalisering. Det setter nye krav til organisasjoner og ledere.
Hva er så problemet?
Gjennom historien har vi utviklet lite fleksible organisasjoner, gjerne med en Alpha på topp. Dette har fungert godt for industri og forretningsliv frem til nå. Men det har også bidratt til et konkurrerende arbeidsmiljø, der de aller færreste noensinne vil nå det optimale målet, og bli en Alpha.
Det har blitt dannet jeger-organsisasjoner som bygger på frykt og som mangler tillit. Læringsteorien forteller oss at når vi blir presset inn i denne formen over lengre tid, vil frykten og stresset føre til apati.
I dagens kunnskapssamfunn er det ikke frykt og apati som vil føre til endring og innovasjon. Det er tillit, samarbeid og god læringskultur.
Forskningen på dyreadferd fra 70-tallet er utdatert.
Mye av denne forskningen ble utført på dyr i zoologiske hager. Der mange dyr var innestengt på små områder. De måtte sloss for mat og rang.
Forskeren (David Mech) som innførte begrepet har senere forsøkt å rette det opp. Alphautrykket impliserer at ulvene sloss og kjempet seg til ledelse, men dette er ikke riktig. Ulvene blir ledere ved å formere seg, finne mat og passe på barna sine og flokken. Altså ved å vise omsorg. Et mer riktig navn vil faktisk være “mamma ulv” og “pappa ulv”.
Fremtidens Alpha.
Trenger flokken en Alpha? Ja, i noen tilfeller trenger vi en dominant leder, som våger å ta risiko og skjære gjennom. Men Alphaen som vi kjenner han/henne i dag, må utvikle seg videre til en Alpha 2.0.
Alphaen må finne tilbake til sin naturlige omsorg og flokkfølelse.
Det er godt for verden og deg og meg.. og det er godt for butikken.
Se her for informasjon om kommende kurs og workshops i kommunikasjon og ledelse.
Les mer om forskningen på Alfa-ulver av David Mech.
